Ringen hun sier ja til
Ringen hun sier ja til
En forlovelsesring er mer enn et smykke. Den er et symbolsk og personlig uttrykk for kjærlighet mellom to personer.
Tradisjonen med å gi og bære forlovelsesringer går tusenvis av år tilbake. Det er et symbol på noe som er større enn alt annet; varig romantikk.
– Selv om det er mennene som typisk frir, merker vi i stigende grad at kvinnene kommer innom butikken for å orientere seg – og kanskje gir de noen hint og vink til partneren, sier Conrad Langaard sr., som startet den eksklusive juvelérforretningen Langaard i Stortingsgaten i Oslo for 40 år siden.
Det er flere valg som skal tas når den helt riktige ringen skal finnes: Skal det være en klassisk énstensring, eller noe mer utradisjonelt? Hvilken slipeform skal diamanten ha, og skal det være platina, hvitt, gult eller roségull?
– Mange er opptatt av antall karat, som refererer til vekten på stenen. Men diamantens tiltrekningskraft ligger i briljansen, dens unike evne til å reflektere og spalte lyset. Det må oppleves og kan ikke leses ut fra et sertifikat eller ett tall, sier Langaard.
Én, to eller tre stener?
I motsetning til de fleste konkurrentene kjøper ikke Langaard inn diamanter basert på slike diamantrapporter (sertifikater); hver sten er nøye utvalgt på turer til blant annet Antwerpen og Hong Kong.
– Vi har alltid satset på egenproduksjon midt i Oslo og våre vakre forlovelsesringer har blitt signaturprodukter, sier han.
Den tradisjonelle forlovelsesringen har én sten («You are the only one»), noen to («Toi et Moi») eller tre stener («Fortid, nåtid og fremtid»), mens Juvelér Langaards gifteringer ikke har en skjøt – ingen begynnelse eller slutt, men er skåret ut av et stykke edelmetall.
Rik historie
Et av de tidligste registrerte tilfellene av forlovelsesringer kan spores tilbake til det gamle Egypt, hvor ringer laget av flettet hamp eller siv ble utvekslet som symboler på evighet.
– Disse tidlige ringene antas å være båret på den fjerde fingeren på venstre hånd på grunn av venen som går direkte til hjertet, en tro som senere ble kalt «vena amoris», noe som la grunnlaget for symbolikken og plasseringen som fortsatt gjelder, sier Langaard.
I det gamle Roma ble ringene laget av jern, som symboliserer styrke og varighet. I tillegg ble romerske forlovelsesringer noen ganger utsmykket med intrikate utskjæringer eller edelstener, og i løpet av middelalderen kom det et bredere utvalg av materialer og edelstener.
– Konseptet med den klassiske diamantforlovelsesringen vokste frem under renessansen. Det var i løpet av denne tiden tradisjonen med å presentere diamantforlovelsesringer ble mer utbredt, spesielt blant europeisk aristokrati. Diamanter ble æret for sin sjeldenhet og symbolske betydning, antatt å representere renhet, kjærlighet og evighet, sier Langaard.
– Løftet om et liv sammen
På 1900-tallet lanserte diamantbedriften De Beers en reklamekampanje med slagordet «A Diamond is Forever», som har gjort diamantforlovelsesringen til det ultimate symbolet på kjærlighet.
– I dag fortsetter forlovelsesringer å ha en spesiell plass i hjertene og tradisjonene til par rundt om i verden. Mens stiler og trender kan utvikle seg, forblir symbolikken til forlovelsesringen konstant – et håndgripelig uttrykk for kjærlighet, engasjement og løftet om et liv sammen, sier Langaard og legger til:
– Fra en ydmyk begynnelse i eldgamle sivilisasjoner til dagens vakre diamantsmykker fungerer tradisjonen med forlovelsesringer som et bevis på kjærlighetens varige kraft på tvers av tid og kulturer.
